Grønne selskaper vil danke ut Apple og Google

Grønne selskaper vil danke ut Apple og Google

0
Per Espen Stoknes, BI. Foto: Gunnar Kopperud

I 2030 er verdens største selskaper hentet fra den grønne økonomien. – Vi har brukt opp den industrielle revolusjon og trenger en ny historiefortelling, hevder BI-forsker.

For noen år siden dominerte de store oljeselskapene, de såkalte supermajors, oversikten over verdens største selskaper. Nå har IT-selskapene overtatt tronen med Apple og Google i spissen.

Kun Exxon mobile henger med på toppen av listen, men også de er på vikende front.

– Innen 2030 er verdens største selskap basert på den grønne økonomien og bygd opp på fornybar energi eller grønn systemdesign, hevder BI-forsker Per Espen Stoknes – i et innlegg holdt under Innovasjon Norge og Forskningsrådets Bioøkonomiskonferanse onsdag.

Han får støtte av Investors Jens Ulltveit-Moe, som viser til at menneskene historisk har beveget seg fra tre, via kull, olje og gass – til spranget inn i fornybarsamfunnet.

– Det tok 20 år fra kull hadde 80 prosent av energien til de hadde 20 prosent. Noe lignende er i ferd med å skje nå, sier Ulltveit-Moe – som de siste årene har brent seg på flere bioøkonomi-prosjekter.

Verdiøker naturen

Begge er enige om at grønn vekst vil erstatte det Stoknes kaller “brun vekst”. I Stoknes vokabular er brun vekst perioden der verdensøkonomien vokste som følge av økt miljøbelastning.

Den grønne økonomien handler om å erstatte brun vekst med “grønn vekst”, der naturen går i pluss. For å oppnå dette må vi lære oss å øke verdien til biomaterialet, noe som på fagspråket kalles “oppsirkulering”.

– Vi har allerede oversteget naturens tålegrense. Vi har brukt opp den industrielle revolusjon og trenger en ny historiefortelling. La oss kalle det “grønn smart vekst”, sier Stoknes.

Jens Ulltveit-Moe, Anita Krohn Traaseth, Arvid Hallen.  Foto: Gunnar Kopperud
Jens Ulltveit-Moe i diskusjon med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth og Forskningsrådets Arvid Hallen. Foto: Gunnar Kopperud/ Medvind eventbyrå

Ulltveit-Moe er overbevist om at flyene i fremtiden vil gå på etanol, mens bilene vil være elektrifisert. Han er opptatt av å utnytte naturens fotosyntese.

– Sukkerrør er blitt min store investering. I Brasil har jeg 400 mål som produserer 11 prosent av norsk bensinforbruk. Siden januar har den vokst i snitt 10 tonn per mål, sier Ulltveit-Moe, som også har investert i skog i Canada.

Til sammenligning gir hans norske skoger kun 0,2 tonn per mål i året.

12 nye “New York” i året

Et viktig bidrag til mindre trykk på naturens ressurser, er den økte urbaniseringen. Det slås blant annet fast i den nye rapporten, New Climate Economy.

Stoknes viser til at det hvert år frem til 2030 er anslått å ville flytte 100 millioner mennesker inn i byer. Det tilsvarer 12 New York Cities per år, eller en per måned.

Han vektlegger at det ikke er noe alternativ å bygge disse byene på samme måte som på 1900-tallet. Det gir for mye utslipp, søppel og utarming av jorden.

– Vi må få ført det tilbake slik at vi får en sirkulær økonomi, sier Stoknes.

Stoknes peker på fire drivkrefter som han mener vil bidra til at den grønne økonomien vil slå igjennom:

  • Økte olje- og gasskostnader: Det finnes ikke mer billig olje – og gass igjen. Dagens oljevirksomhet krever mer energi og større kapitalkostnader for å hente inn oljen.
  • Radikal ressurseffektivisering: 25-50 prosent av maten vår blir kastet eller råtner. Vi står overfor en radikal ressurseffektivisering, der for eksempel antibakterielle urter kan øke levetiden på maten 3-4 ganger.
  • Fossil etterspørselsdestruksjon: Et eksempel er bygg der vi får nettopluss hus, der husene genererer mer energi enn det bruker, som Powerhouse i Sandvika.
  • Prisfall på fornybar: Vi har sett et ekstermt bratt kostnadsfall på solenergi, som nå gjør den konkurransedyktig med gass og kull.

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY