Home Biz – Helt nødvendig å ta egen medisin

– Helt nødvendig å ta egen medisin

0

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth støtter kritikernes krav om at virkemiddelaktørene må ta egen omstilling.

(saken er oppdatert etter gårdsagens innovasjonstale)

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth leverte torsdag kveld sin første innovasjonstale. Der ga hun svar på tiltale Abelia-sjef Håkon Hauglis utspill om at virkemiddelaktørene må ta egen medisin.

– Regjeringen har bevilget mer penger til innovasjon, altså til dere kundene våre. Men de har også sagt at vi i Innovasjon Norge skal stramme inn, sier Traaseth – og poengterte at det var helt rimelig sett i sammenheng med det som skjer alle andre steder i samfunnet.

I den skriftlige versjonen av innovasjonstalen er dette formulert på følgende måte:

Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre.  (og det er mye, fra kommunenes førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.”

Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel

abelia_haugli
Abelia-sjef Håkon Haugli.

Abelia-sjef Håkon Haugli poengterte allerede i sin bloggpost at han er fornøyd med Krohn Traaseths første knappe år i sjefsstolen.

– Jeg er imponert over hva hun har fått til på kort tid. Traaseth leverer på nødvendig omstilling internt, og hun har en viktig stemme i samfunnsdebatten som hun bruker godt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alt, men vi deler en målsetning om å øke tempo og gå fra ord til handling i innovasjonspolitikken, skriver Haugli i en bloggpost.

I etterkant av innovasjonstalen bekreftet han dette inntrykket – selv om Traaseth pekte direkte på ham når hun poengterte at “må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene”. Haugli advarte nemlig mot Traaseths utspill om at kapitalmangel ikke er det største problemet på 3in.no tidligere i år.

Han hadde også et sekundært ønske:

– Hvis hun gjentar dette i talen, håper jeg i alle fall hun følger opp med å peke på den politiske “elefanten i rommet”: Skattesystemet. Jeg er også spent på om hun vil anerkjenne rollen TTOer og inkubatorer har i å mobilisere privat kapital og kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom å støtte vårt forslag til pre-såkornordning, skriver Haugli.

Noen slik støtte fikk ikke Abelia fra Traaseth i går, selv om Traaseth var såvidt innom skattespørsmålet i den muntlige versjonen av innovasjonstalen.

Vil de klare å fornye seg?

Det store spørsmålet fremover er nå hvorvidt virkemiddelaktørene vil klare å omstille seg slik Abelia og andre gründere etterlyser. Haugli poengterer i sitt blogginnlegg at dette gjelder alle virkemiddelaktørene som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Patentstyret og SIVA må ta mer av egen medisin.

– Stort sett er de (medlemmene red.anm) fornøyde, men de gir ofte uttrykk for at prosessene er tungrodde, kriteriene vanskelige å forstå, og ordningene lite treffsikre. Det er viktig at Innovasjon Norge tar egen omstillingsmedisin. Det tipper jeg Traaseth sier noe om i sin innovasjonstale, skriver Haugli.

Gründer Alf B. Dagsvold er derimot skeptisk til at Innovasjon Norge vil klare å fornye seg nok.

– Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme, skriver Dagsvold.

Anita Krohn Traaseth har selv – også tidligere – erkjent en del av utfordringene Innovasjon Norge står overfor. Ett mer frempå Innovasjon Norge er også budskapet i Innovasjon Norges løfter om kortere saksbehandlingstid og døgnåpent tilbud til gründerne allerede i 2015.

– Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses, skrev Traaseth selv om omstillingen tidligere i år. 

Budskapet var på enkelte områder likt med Dagsvold – selv om ordbruken var en helt annen:

“Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.

Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. Skal vi klare å levere på endringsbehovene, bli mer relevante for våre kunder, tydeligere på hva vi støtter hvorfor og hvordan, oversikt over alle programmer og tjenester vi har, få til et større samarbeid internt og å kapitalisere på  vår tilstedeværelse over hele landet og internasjonalt, måtte vi gjøre noe med grunnmuren, organiseringen. Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.

 Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.”

 

Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter

Her er Abelia-sjef Håkon Hauglis 6 andre ønsker i forkant av Anita Krohn Traaseths innovasjonstale torsdag: 

• Fra særstilling til omstilling: Omstilling er krevende, men norsk næringsliv er unikt posisjonert til å bidra med løsninger på vår tids utfordringer. Å holde liv i døende næringer er noe helt annet enn å bygge opp kompetanse og teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringer og møte eldrebølgen.

• Det er forskjell på gründere. Noen satser i næringer med globalt potensial og kan skape mange arbeidsplasser og store verdier. Andre vil kun ha mulighet i et lokalt marked. Jeg håper Traaseth sier at virkemidlene må rettes inn der de kan ha størst og lengst effekt.

• Prioritering: I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning pekes det ut seks langsiktige satsingsområder for Norge. Generelle gode rammevilkår for næringsutvikling må være en selvfølge i et land i omstilling, men det er ingen konflikt mellom dette og det å ha et bevisst forhold til hvilke næringer som blir viktige fremover. Virkemidlene bør spisses slik at vi satser der vi har de største mulighetene.

• Grønt skifte: Vi må bygge opp en kraftig fornybarnæring i Norge, og vi har de aller beste forutsetningene. Kunnskap fra olje- og gassektoren er direkte anvendbar i utvikling av fornybar energi. I tillegg har Norge verdensledende miljøer innen vannkraft og hav/offshore, og miljøer – for eksempel Enoro – som leverer IT-løsninger som kan bidra til effektiv bruk av energi. Kombinasjonen av dette gir nødvendig innovasjon, og her spiller Innovasjon Norges en viktig rolle.

• Innovative offentlige anskaffelser: Ett av statens viktigste verktøy for å fremme innovasjon er den enorme innkjøpsmakten som ligger i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Funksjonelle krav (for eksempel ”lys”, og ikke ”lyspære”) vil fremme innovasjon og næringsutvikling, og samtidig gi bedre produkter og tjenester. Det burde være en overkommelig oppgave å koble sammen virkemiddel- og innkjøpspolitikken – som begge ligger i Nærings- og fiskeridepartementet – men det har likevel ikke skjedd ennå. Det er i seg selv en god nok grunn til en ny og operativ innovasjonsmelding.

• Design og merkevare: Norge har lang tradisjon for å utvikle design og merkevarer med et internasjonalt potensial. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring – tvert i mot. Dette ser Innovasjon Norge, og de gjør en viktig jobb for å styrke og støtte utviklingen av disse miljøene.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here