99 prosent må finne andre investorer

99 prosent må finne andre investorer

1
Rune-Sævik-Investinor

Norsk venture vokser igjen. Men 99 prosent av oppstartselskapene vil fortsatt få nei, og må finne andre investorer. Hvordan løser vi det, spør Rune Sævik i Investinor. 

Volumet på ventureinvesteringene i Norge har falt over 60 prosent siden 2010, og antallet nyinvesteringer har vært bekymringsfullt lavt.

Siden finanskrisen er det knapt reist nye venturefond i Norge. Flere forvaltningsmiljø har måttet stenge dørene, og de som er igjen har vært nødt til å sette strek for nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i fondene har gått til selskap de allerede har i porteføljen.

Dette har fått noen til å anklage norske venturekapitalister, også kjent som VC-er, for å bevege seg «til høyre i markedet». De har angivelig sluttet å ta risiko og investerer nå bare i modne bedrifter.

Tja. Dette kan nok være riktig i noen tilfeller, men som oftest feil.

Tomme for ammunisjon

Uten nye fond har det de siste årene vært både umulig og uforsvarlig for VC-ene å gjøre nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i eksisterende fond er blitt investert i bedrifter de allerede har i porteføljen – som etter hvert er blitt ganske modne.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at VC-ene har sluttet å investere i den aller tidligste og risikable fasen. Få nyinvesteringer i norsk venture de siste årene kan vel så gjerne forklares med VC-ene ikke har hatt ledig kapital å investere.

Endelig noen nye fond

Nå, høsten 2014, kan altså situasjonen være i ferd med å snu. I første halvår 2014 ble det investert dobbelt så mye venturekapital i Norge som i H2 2013. De siste 12 månedene er det også reist nye tidligfasefond i Norge, og noen av dem har allerede gjort sine første nyinvesteringer.

I fjor dannet et titall ex-entreprenører lille Founders Fund, og NorthZone reiste et fond på 150+ millioner Euro.

I januar i år lanserte SINVENT et nytt fond på 209 millioner kroner, som er delfinansert av den Europeiske Investeringsbanken. Nylig har også Proventure og Alliance Venture reist nye fond på 500 millioner kroner hver, delfinansiert av den norske stat.

Hvilken betydning vil så dette få for alle de ambisiøse entreprenørene der ute? Er det nå venturekapital nok til dem alle?

Nei. Dessverre. Det er ikke nok risikokapital til alle som vil ha, og det kommer heller aldri til å bli det. Venturekapital er en knapp ressurs, i alle markeder, selv i Silicon Valley. Det er bare noen få lovende bedrifter som får tilgang på dette drivstoffet for vekst.

Et svært trangt nåløye

Tommelfingerregelen er at VC-er investerer i 1 prosent av sin deal flow. Smak litt på den: én prosent. De vurderer 100 selskap og investerer i bare ett av dem.

Og nei, dette er ikke et tall jeg bare har funnet på, du finner det igjen i akademiske publikasjoner. Sjekk for eksempel Josh Lerner: «Boulevard of Broken Dreams». W. A. Wells; «Venture Capital Decision Making», eller Fenn, Liang og Prowses; «The Economics of the Private Equity Market» .

Wikipedia oppgir et enda trangere nåløye, 0,25-0,5 %.

Det kommer altså ikke til å regne penger over norske gründere i nær fremtid. En mer nøktern kalibrering av forventningene ser slik ut: Trolig vil vi få se en liten økning i antall nyinvesteringer i norsk venture de neste to-fire årene, men det blir neppe noen tsunami av kapital.

VC-ene er svært selektive, de er på jakt etter det de mener kan bli teknologiselskap i champions league-klassen. Skal et oppstartsselskap ha håp om å hente inn kapital fra VC-ene, holder det altså ikke å være best i Norge (Tippeligaen), det må ha potensial til å bli best i verden (Champions League).

Greit nok?

Noen vil sikkert hevde at dette er sånn det skal være: kreativ ødeleggelse, survival of the fittest. De beste oppstartselskapene får tak i den kapitalen de trenger, skaper best resultater og gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tja. I teorien er nok det riktig. Men hvordan vet vi hvilke oppstartsbedrifter som i fremtiden kommer til å spille i Champions League? Selv de dyktigste VC-ene bommer oftere enn de treffer på slike spådommer.

Et annet spørsmål: Skal fremtidens næringsliv bare bestå av bedrifter i Champions League-klassen? Neppe. Hvem skal da i så fall investere i den 99-prosenten som VC-ene ikke tar inn i sine porteføljer?

Alternativer til venturekapital

Det finnes heldigvis alternativer til venturekapital. Eksisterende industri innoverer og investerer. Noen oppstartsbedrifter kommer langt med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller universitetenes TTO-er. Det finnes også forretningsengler – privatpersoner som investerer sine egne penger, tid og kompetanse i oppstartsbedrifter.

Sistnevnte alternativ er viktig, fordi disse private investeringene ofte er en forutsetning for støtte fra virkemiddelapparatet. Og for de aller fleste oppstartsselskap er investeringer fra forretningsengler et langt mer realistisk alternativ enn venturekapital. Der VC-ene helst vil ha store investeringscase (fordi de forvalter mye kapital), er forretningsengler oftere villig til å gå inn i mindre selskap, hvor de kan oppnå mye med relativt små investeringer. Der VC-ene nøyer seg med å være aktive styremedlemmer, er mange forretningsengler også beredt til å engasjere seg svært tidlig i en bedrifts livssyklus, og arbeide operativt sammen med gründerne, ofte mot oppgjør i aksjer eller opsjoner.

Engler i skjul

Finnes disse eierne i Norge? Ja, selvfølgelig. Men er de mange nok?

En MENON-rapport konkluderte i 2010 at forekomsten av forretningsengler i Norge er på samme nivå som i sammenlignbare land. Men siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor (GEM) hevder at engle-populasjonen er betydelig redusert de siste fire årene.

Validiteten i denne undersøkelsen kan jeg ikke uttale meg om, men jeg registrerer i alle fall at når jeg deltar på match making-eventer i Norge, der kapital skal møte oppstartsbedrifter, er det – nesten uten unntak – stusselig få forretningsengler til stede.

Entreprenørenes kjennskap til forretningsengler er også – vanligvis – svært begrenset. Noen få engler er synlige og organisert i NORBAN, men de aller fleste er usynlige. Man må ha et godt nettverk eller abonnere på Finansavisen for å finne dem.

Ønsker vi at Kongeriket skal avføde flere lovende teknologibedrifter, er det uhyre viktig at det finnes forvaltere av venturekapital innenfor Norges grenser. Men det er ikke nok. Et vitalt økosystem for innovasjon må også ha en viss populasjon av dyktige og aktive forretningsengler.

Debatt om innovasjon og fremtidens norske næringsliv bør derfor ikke bli for ensporet opptatt av tilgangen på venturekapital.

Venturekapital er en uvurderlig vekstmotor, ja, for den ene prosenten som kvalifiserer seg for Champions League.

Venturekapitalen har vært med på å skape industrielle revolusjoner og mange av de varemerkene som styrer hverdagen vår: Microsoft, Apple, Google, Facebook, Twitter, Spotify – listen er lang. Men storparten av fremtidens bedrifter må altså skapes av andre eiere.

Hva kan vi så gjøre for å mobilisere disse eierne, til beste for the 99% community? Skatteincentiver er foreslått, både fra politiske partier og NORBAN, selvfølgelig.

Kan vi utløse mer risikokapital via norske inkubatorer? Kan entreprenørene gjøre mer for å tiltrekke seg englenes interesse? Virker de utallige match making-eventene der gründere skal møte investorer?

Kjør debatt i kommentarfeltet under, eller på vår Linkedin-side!

(innlegget ble først publisert på Trondheimtech.no)

1 COMMENT

LEAVE A REPLY